”Takk til Tore Skoglund og Rorbua, for innsatsen i å gjøre nordnorsk kultur og dialekter kjent for folk sørpå” Denne uttalelsen kommer fra Nord-Norgelagets formann Leif Larsen under 50-års jubileet i 2002.
”Takk til Tore Skoglund og Rorbua, for innsatsen i å gjøre nordnorsk kultur og dialekter kjent for folk sørpå” Denne uttalelsen kommer fra Nord-Norgelagets formann Leif Larsen under 50-års jubileet i 2002.
På 50-tallet, da Nord-Norgelaget i Tønsberg ble stiftet, var det vanskelig for en innflyttet nordlending å få både jobb og husvære. Derfor ble sammenkomstene arrangert av Nord-Norgelaget en viktig sosial arena. Nord-Norgelaget i Tønsberg var aktive til 2006, og fra å være en støtteforening for nye nordlendinger i byen, ble lagets viktigste oppgave å arrangere fester og turer. En så positiv utvikling for nordlendinger sørpå, gir formannen noe av æren til Tore Skoglunds programmer.
16. januar 1952 annonserte innflyttede nordlendinger i Tønsberg at de ønsket å stifte en egen forening. I byens aviser kunne man lese: ” Nordlendinger se her! Har du interesse av å starte et nordlandslag i Tønsberg, så møt i Svenneforeningens lille sal, den 16. januar kl. 19.30”.
I den første møteprotokollen skriver en av initiativtagerne, Aase Richardsen; ”Jeg må ærlig tilstå at det var med bange anelser jeg ruslet mot Svenneforeningen den kvelden, og noe høyere i hatten ble jeg ikke, da jeg kom du og fant bare 4-5 mennesker i salen. Men den pessimismen kunne jeg spart meg, for før klokka var halv ni, var salen fylt“.
Nord-Norgelaget ble en populær forening for innflyttede nordlendinger. Her møttes man jevnlig for sosialt samvær. Laget arrangerte møljefest, julebord, hytteturer og båtturer. Når medlemmene i Nord-Norgelaget møttes til fest, var det den nordnorske kulturen som ble dyrket. Torsk, lever og rogn stod selvsagt på menyen. I det historiske arkivet etter foreningen står lengselen etter mørketid, lyse sommernetter og den nordnorske kulturen sentralt. Det var ikke rart at ”Nordlandsnetter” ble sunget i lystige lag.
I arkivmaterialet kommer det klart fram at Tønsberg og Vestfold ikke var det verste stedet for en nordlending å slå seg ned. Flere innflyttere hadde seilt for Vestfold-rederier, både i hvalfangst og annen sjøfart.
Arkivet etter Nord-Norgelaget er bevart i Fylkesarkivet for Vestfold. Arkivmaterialet er fra 1952 til 2006 og inneholder møtebøker, årsberetninger, korrespondanse, sanger og avisa Nordlys.